Pentocur 1 g

País: Noruega

Língua: norueguês

Origem: Statens legemiddelverk

Ingredientes ativos:

Tiopentalnatrium

Disponível em:

Abcur AB

Código ATC:

N01AF03

DCI (Denominação Comum Internacional):

thiopental sodium

Dosagem:

1 g

Forma farmacêutica:

Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning

Unidades em pacote:

Hetteglass 10x1 g

Tipo de prescrição:

B

Status de autorização:

Markedsført

Data de autorização:

2013-04-01

Folheto informativo - Bula

Les avsnitt
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL
BRUKEREN
PENTOCUR 0,5 G PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING
PENTOCUR 1 G PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING
TIOPENTALNATRIUM
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å få
dette legemidlet. Det inneholder
informasjon som er viktig for deg.
•
Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det
igjen.
•
Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
•
Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger
inkludert mulige bivirkninger som
ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
1.
Hva Pentocur er og hva det brukes mot
2.
Hva du må vite før du får Pentocur
3.
Hvordan du får Pentocur
4.
Mulige bivirkninger
5.
Hvordan du oppbevarer Pentocur
6.
Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Les avsnitt
1. Hva Pentocur er og hva det brukes mot
Pentocur inneholder virkestoffet tiopentalnatrium. Det er et
tiobarbiturat som virker raskt når det gis inn i
en blodåre (intravenøst).
Pentocur brukes:
•
til å gi narkose (en tilstand med tung søvn f.eks. under en
operasjon)
•
til å gi nedsatt bevissthet (du er søvnig, men sover ikke) under
narkosen sammen med andre
bedøvelsesmidler
•
som en del av behandlingen ved kramper (omfatter også kramper som er
forårsaket av
lokalbedøvelse)
•
til å redusere trykket i hodeskallen (intrakranielt trykk) hos
pasienter hvor trykket er økt (dersom
mekanisk pustehjelp gis)
Les avsnitt
2. Hva du må vite før du får Pentocur
Du bør ikke få Pentocur:
•
dersom du er allergisk overfor tiopental, barbiturater eller noen av
de andre innholdsstoffene i
dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
•
dersom du har blokkering i luftrøret (respiratorisk obstruksjon)
•
dersom du har akutt astma (kraftig astmaanfall)
•
dersom du har en arvelig muskelsykdom som bryter ned musklene (myoton
dystrofi)
•
dersom du er i kraftig sjokk
•
dersom du har porfyri
Advarsler og forsiktighetsre

Características técnicas

1
1.
LEGEMIDLETS NAVN
Pentocur 0,5 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning
Pentocur 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning
2.
KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Hvert hetteglass Pentocur 0,5 g pulver til injeksjonsvæske,
oppløsning inneholder 500 mg
tiopentalnatrium (som tiopentalnatrium og natriumkarbonat).
Hvert hetteglass Pentocur 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning
inneholder 1000 mg
tiopentalnatrium (som tiopentalnatrium og natriumkarbonat).
Hjelpestoff(er) med kjent effekt:
Hvert hetteglass med Pentocur 0,5 g inneholder 2,2-2,4 mmol natrium
(51-56 mg).
Hvert hetteglass med Pentocur 1 g inneholder 4,4-4,9 mmol natrium
(102-112 mg).
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3.
LEGEMIDDELFORM
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning
Gulhvitt pulver
4.
KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1
INDIKASJONER
Intravenøs anestesi.
For induksjon av generell anestesi og som supplement for å gi hypnose
under balansert anestesi med
andre anestesimidler, inkludert analgetika og muskelrelakserende
legemidler.
Som supplement for kontroll av refraktære krampelidelser av
varierende etiologi, inkludert de som er
forårsaket av lokal anestesi.
For reduksjon av intrakranielt trykk hos pasienter med økt
intrakranielt trykk, dersom kontrollert
ventilasjon er sikret.
4.2
DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE
Dosering
Tiopental skal kun administreres av helsepersonell som er opplært i
anestesiologi.
En kvalifisert person innen bruk av anestesimidler skal være
tilgjengelig hele tiden under
administrering av legemidlet.
Etter kontinuerlig administrering av tiopental forlenges varigheten av
effekten. Kvalifisert personell
innen bruk av anestesi skal være tilgjengelig hele tiden under
administrering av legemidlet.
En normaldose hos voksne for induksjon av anestesi er 4-6 mg/kg
kroppsvekt, men den individuelle
responsen på legemidlet varierer i så stor grad at det ikke finnes
noen fast dose. Legemidlet skal
titreres mot pasientens behov ut ifra alder, kjønn, kroppsvekt og
allmenntilstand. Dosen bør vanligvis