Vancomycin MIP 500 mg

Χώρα: Νορβηγία

Γλώσσα: Νορβηγικά

Πηγή: Statens legemiddelverk

Δραστική ουσία:

Vankomycinhydroklorid

Διαθέσιμο από:

MIP Pharma GmbH

Φαρμακολογική κατηγορία (ATC):

J01XA01

INN (Διεθνής Όνομα):

Vankomycinhydroklorid

Δοσολογία:

500 mg

Φαρμακοτεχνική μορφή:

Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Μονάδες σε πακέτο:

Hetteglass 5x500 mg

Τρόπος διάθεσης:

C

Καθεστώς αδειοδότησης:

Markedsført

Ημερομηνία της άδειας:

2010-11-15

Αρχείο Π.Χ.Π.

1
PREPARATOMTALE
1. LEGEMIDLETS NAVN
Vancomycin MIP 500 mg pulver til infusjonsvæske, oppløsning
Vancomycin MIP 1000 mg pulver til infusjonsvæske, oppløsning
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1 hetteglass inneholder 500 mg / 1000 mg vankomycinhydroklorid
ekvivalent med henholdsvis 500
000 IE / 1 000 000 IE vankomycin.
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3. LEGEMIDDELFORM
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning.
Fint pulver, hvit med rosa til brun nyanse.
4. KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1. INDIKASJONER
Intravenøs administrering
Vankomycin er indisert i alle aldersgrupper for behandling av
følgende infeksjoner (se pkt. 4.2, 4.4
og 5.1):
-
kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner (cSSTI)
-
bein og leddinfeksjoner
-
samfunnservervet lungebetennelse (community-acquired, CAP)
-
sykehuservervet
lungebetennelse
(hospital-acquired,
HAP),
inkludert
ventilator-assosiert
lungebetennelse (VAP)
-
infektiv endokarditt
-
bakterieemi som oppstår i forbindelse med, eller antas å være
assosiert med, noen av de
ovennevnte.
Vankomycin er også indikert i alle aldersgrupper for den
perioperative antibakterielle profylaksen
hos pasienter som har stor risiko for å utvikle bakteriell
endokarditt når de gjennomgår store
kirurgiske prosedyrer.
Det bør tas hensyn til offisiell veiledning om hensiktsmessig bruk av
antibakterielle midler.
4.2 DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE
DOSERING
Der det er aktuelt skal vankomycin administreres i kombinasjon med
andre antibakterielle midler.
Intravenøs administrering
Startdosen bør være basert på total kroppsvekt. Senere
dosejusteringer bør baseres på
serumkonsentrasjoner for å oppnå målrettede terapeutiske
konsentrasjoner. Nyrefunksjon må tas i
betraktning for påfølgende doser og administreringsintervall.
_Pasienter i alderen 12 år og eldre _
Den anbefalte dosen er 15 til 20 mg/kg kroppsvekt hver 8. til 12. time
(ikke over 2 g per dose).
Hos alvorlig syke pasienter kan en belastningsdose på 25-30 mg/kg
kroppsvekt brukes til å
muliggjøre rask oppnåelse