Vancomycin MIP 1 g

Land: Norge

Språk: norsk

Kilde: Statens legemiddelverk

Aktiv ingrediens:

Vankomycinhydroklorid

Tilgjengelig fra:

MIP Pharma GmbH

ATC-kode:

J01XA01

INN (International Name):

Vankomycinhydroklorid

Dosering :

1 g

Legemiddelform:

Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Enheter i pakken:

Hetteglass 5x1 g

Resept typen:

C

Autorisasjon status:

Markedsført

Autorisasjon dato:

2010-11-15

Informasjon til brukeren

Les avsnitt
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL
BRUKEREN
VANCOMYCIN MIP 500 MG PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, OPPLØSNING
VANCOMYCIN MIP 1000 MG PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, OPPLØSNING
VANKOMYCINHYDROKLORID
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke
dette legemidlet. Det inneholder
informasjon som er viktig for deg.
•
Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det
igjen.
•
Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
•
Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til
andre. Det kan skade dem, selv om
de har symptomer på sykdom som ligner dine.
•
Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert
mulige bivirkninger som ikke
er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
1.
Hva Vancomycin MIP er og hva det brukes mot
2.
Hva du må vite før du bruker Vancomycin MIP
3.
Hvordan du bruker Vancomycin MIP
4.
Mulige bivirkninger
5.
Hvordan du oppbevarer Vancomycin MIP
6.
Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Les avsnitt
1. Hva Vancomycin MIP er og hva det brukes mot
Vancomycin MIP er et antibiotikum som tilhører en gruppe av
antibiotika som kalles “glykopeptider”.
Vankomycin virker ved å eliminere visse bakterier som forårsaker
infeksjoner.
Vankomycin pulver blir gjort i stand til en infusjonsvæske.
Vankomycin brukes i alle aldersgrupper ved infusjon for behandling av
følgende alvorlige infeksjoner:
•
Infeksjoner i hud og vev under huden.
•
Infeksjoner i bein og ledd.
•
En infeksjon i lungene kalt "lungebetennelse".
•
Infeksjon i hinnen som kler det indre av hjertet (endokarditt) og for
å forebygge endokarditt hos
risikopasienter når de gjennomgår større kirurgiske inngrep.
•
Infeksjon i blodet knyttet til de infeksjonene som er oppført
ovenfor.
Les avsnitt
2. Hva du må vite før du bruker Vancomycin MIP
Bruk ikke Vancomycin MIP
•
Dersom du er allergisk mot vankomycin eller noen av de andre
innholdsstoffene i dette legemidlet

Preparatomtale

1
PREPARATOMTALE
1. LEGEMIDLETS NAVN
Vancomycin MIP 500 mg pulver til infusjonsvæske, oppløsning
Vancomycin MIP 1000 mg pulver til infusjonsvæske, oppløsning
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1 hetteglass inneholder 500 mg / 1000 mg vankomycinhydroklorid
ekvivalent med henholdsvis 500
000 IE / 1 000 000 IE vankomycin.
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3. LEGEMIDDELFORM
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning.
Fint pulver, hvit med rosa til brun nyanse.
4. KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1. INDIKASJONER
Intravenøs administrering
Vankomycin er indisert i alle aldersgrupper for behandling av
følgende infeksjoner (se pkt. 4.2, 4.4
og 5.1):
-
kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner (cSSTI)
-
bein og leddinfeksjoner
-
samfunnservervet lungebetennelse (community-acquired, CAP)
-
sykehuservervet
lungebetennelse
(hospital-acquired,
HAP),
inkludert
ventilator-assosiert
lungebetennelse (VAP)
-
infektiv endokarditt
-
bakterieemi som oppstår i forbindelse med, eller antas å være
assosiert med, noen av de
ovennevnte.
Vankomycin er også indikert i alle aldersgrupper for den
perioperative antibakterielle profylaksen
hos pasienter som har stor risiko for å utvikle bakteriell
endokarditt når de gjennomgår store
kirurgiske prosedyrer.
Det bør tas hensyn til offisiell veiledning om hensiktsmessig bruk av
antibakterielle midler.
4.2 DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE
DOSERING
Der det er aktuelt skal vankomycin administreres i kombinasjon med
andre antibakterielle midler.
Intravenøs administrering
Startdosen bør være basert på total kroppsvekt. Senere
dosejusteringer bør baseres på
serumkonsentrasjoner for å oppnå målrettede terapeutiske
konsentrasjoner. Nyrefunksjon må tas i
betraktning for påfølgende doser og administreringsintervall.
_Pasienter i alderen 12 år og eldre _
Den anbefalte dosen er 15 til 20 mg/kg kroppsvekt hver 8. til 12. time
(ikke over 2 g per dose).
Hos alvorlig syke pasienter kan en belastningsdose på 25-30 mg/kg
kroppsvekt brukes til å
muliggjøre rask oppnåelse