Morfin 10 mg

Land: Norge

Språk: norsk

Kilde: Statens legemiddelverk

Aktiv ingrediens:

Morfinsulfatpentahydrat

Tilgjengelig fra:

Orifarm Healthcare A/S

ATC-kode:

N02AA01

INN (International Name):

Morfinsulfatpentahydrat

Dosering :

10 mg

Legemiddelform:

Tablett

Enheter i pakken:

Blisterpakning 100 stk

Resept typen:

A

Autorisasjon status:

Markedsført

Autorisasjon dato:

2001-01-01

Informasjon til brukeren

Les avsnitt
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL
BRUKEREN
MORFIN 10 MG TABLETTER
MORFIN 30 MG TABLETTER
MORFINSULFAT
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke
dette legemidlet. Det inneholder
informasjon som er viktig for deg.
•
Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det
igjen.
•
Spør lege eller apotek hvis du har flere spørsmål eller trenger mer
informasjon.
•
Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til
andre. Det kan skade dem, selv om
de har symptomer på sykdom som ligner dine.
•
Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger. Dette
gjelder også bivirkninger som
ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
1.
Hva Morfin er og hva det brukes mot
2.
Hva du må vite før du bruker Morfin
3.
Hvordan du bruker Morfin
4.
Mulige bivirkninger
5.
Hvordan du oppbevarer Morfin
6.
Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Les avsnitt
1. Hva Morfin er og hva det brukes mot
Morfin er et opioid med smertestillende effekt. Morfin virker
hovedsakelig på sentralnervesystemet ved å
blokkere smertesignaler til hjernen. Hosterefleksen hemmes ved bruk av
morfin.
Morfin brukes ved sterke smerter.
Les avsnitt
2. Hva du må vite før du bruker MorfinToleranse, avhengighet og
misbruk
Dette legemidlet inneholder morfin, som er et opioid legemiddel.
Gjentatt bruk av opioider kan føre til at
legemidlet er mindre effektivt (du blir vant med det, kjent som
toleranse). Gjentatt bruk av Morfin kan
også føre til avhengighet og misbruk, noe som kan føre til
livstruende overdosering. Risikoen for disse
bivirkningene kan øke med en høyere dose og lengre bruksvarighet.
Avhengighet kan gjøre at du føler at du ikke lenger har kontroll
over hvor mye legemiddel du trenger, og
hvor ofte du trenger å bruke det.
Risikoen for å bli avhengig varierer fra person til person. Du kan ha
en større risiko for å bli avhengig av
Morfin dersom:
•
du eller noen i familien noensinne har misbrukt

Preparatomtale

1.
LEGEMIDLETS NAVN
Morfin 10 mg tabletter
Morfin 30 mg tabletter
2.
KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Hver tablett inneholder henholdsvis 10 mg og 30 mg
morfinsulfatpentahydrat.
Hjelpestoff med kjent effekt: laktose (henholdsvis 71 mg og 213 mg).
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1
3.
LEGEMIDDELFORM
Tablett
10 mg: Hvit, rund tablett med delestrek merket N7.
30 mg: Hvit, rund tablett med delestrek merket N8.
Tabletten kan deles i like doser.
4.
KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1
INDIKASJON
Sterke smerter.
4.2
DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE
Doseringen justeres individuelt på grunnlag av effekt og
bivirkninger.
Det ses betydelig variasjon både i dosebehov og respons hos
pasienter.
Dosering
_VOKSNE:_
vanligvis 10-30 mg 4-6 ganger pr. døgn. Dersom dosen ikke gir ønsket
smertelindring, kan
dosen økes.
_Eldre _
Eldre bør behandles med en lavere startdose og deretter titreres
individuelt til den ønskede terapeutiske
respons (se pkt. 4.4 og pkt. 5.2).
_Nedsatt leverfunksjon _
Forsiktighet bør utvises og startdosen bør reduseres hos pasienter
med nedsatt leverfunksjon (se pkt.
4.4 og pkt. 5.2).
_Nedsatt nyrefunksjon _
Forsiktighet bør utvises og dosen bør reduseres hos pasienter med
kronisk nyresvikt (se pkt. 4.4 og
pkt. 5.2).
Administrasjonsmåte
_Behandlingsmål og seponering _
Før behandlingen med Morfin startes, bør det avtales en
behandlingsstrategi som omfatter
behandlingslengde og behandlingsmål, og en plan for avslutning av
behandlingen. Dette bør gjøres
sammen med pasienten, i samsvar med retningslinjer for
smertehåndtering. I løpet av behandlingen
bør det være hyppig kontakt mellom legen og pasienten for å
evaluere behovet for vedvarende
behandling, vurdere seponering og justere doseringene ved behov. Når
en pasient ikke lenger trenger
behandling med Morfin, er det tilrådelig å trappe ned dosen gradvis
for å unngå abstinenssymptomer.
Ved utilstrekkelig smertekontroll bør muligheten for hyperalgesi,
toleranse og progresjon av
underliggende sykdom overveies (se pkt. 4.4)