Ivomec Pour-on vet 5 mg/ ml

Land: Norge

Språk: norsk

Kilde: Statens legemiddelverk

Aktiv ingrediens:

Ivermektin

Tilgjengelig fra:

Boehringer Ingelheim Animal Health Denmark A/S

ATC-kode:

QP54AA01

INN (International Name):

ivermectin

Dosering :

5 mg/ ml

Legemiddelform:

Påhellingsvæske, oppløsning

Enheter i pakken:

Flaske av plast 1000 ml

Resept typen:

C

Autorisasjon status:

Markedsført

Autorisasjon dato:

2008-06-01

Informasjon til brukeren

.
PAKNINGSVEDLEGG FOR:
.
IVOMEC POUR-ON VET. PÅHELLINGSVÆSKE, OPPLØSNING FOR STORFE.
.
.
.
1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE
SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS
DE ER FORSKJELLIGE.
.
Innehaver av markedsføringstillatelse:
.
Merial S.A.S.
29 avenue Tony Garnier.
69007 Lyon.
Frankrike.
.
Tilvirker ansvarlig for batchfrigivelse:
Merial.
4 Chemin du Calquet.
31300 Toulouse.
Frankrike.
.
.
.
2. VETERINÆRPREPARATETS NAVN .
.
Ivomec pour-on vet. 5 mg/ml, påhellingsvæske, oppløsning for
storfe.
Ivermektin.
.
3. DEKLARASJON AV VIRKESTOFF(ER) OG HJELPESTOFF(ER).
.
_Virkestoff: _Ivermektin 5 mg/ml.
_Hjelpestoffer: _Trietanolamin, cetostearyloktanoat-blanding,
isopropylalkohol,
fargestoff.
.
.
4. INDIKASJON(ER) .
.
Mot mage-tarmparasitter (rundorm), lungeorm, lus, skabb og brems hos
storfe.
.
.
5. KONTRAINDIKASJONER.
.
Må ikke gis oralt eller parenteralt.
.
.
6. BIVIRKNINGER .
.
Det er ikke dokumentert bivirkninger når legemidlet brukes som
forskrevet.
.
.
.
7. DYREARTER SOM PREPARATET ER BEREGNET TIL (MÅLARTER).
.
Storfe.
.
.
8. DOSERING FOR HVER DYREART, TILFØRSELSVEI(ER) OG -MÅTE.
.
Kun til utvortes bruk.
1 ml Ivomec pour-on vet. pr 10 kg kroppsvekt (tilsvarende 0,5 mg
ivermektin pr kg
kroppsvekt) påføres i en tynn stripe langs ryggraden fra manke til
halerot.
(Medfølgende doseringsanordning stilles inn på intervaller á 50 kg,
fra 100 til 250
kg).
.
Doseringseksempel:
KROPPSVEKT
(KG).
DOSERING
(ML).
ANTALL DOSER PR 250 ML
PAKNING.
ANTALL DOSER PR 1000
ML PAKNING.
100.
10.
25.
100.
150.
15.
16.
66.
200.
20.
12.
50.
250.
25.
10.
40.
.
Ivomec pour-on vet. i anbefalt dose forhindrer infeksjoner med
_Trichostrongylus_ og
_Cooperia_ i opp til 14 døgn, med _Ostertagia_ og _Oesophagostumum_ i
opptil 21 døgn,
og med _Dictyocaulus_ i opp til 28 døgn etter utført behandling.
.
TILFØRSELSMÅTE OG TILFØRSELSVEI:

Skru målekoppen på flasken.

Vri markeringen på den riflede overdelen slik at den stemmer med den
aktuelle
kroppsvekten. Når kroppsvekten

Preparatomtale

1
1.
VETERINÆRPREPARATETS NAVN
Ivomec pour-on vet. 5 mg/ml, påhellingsvæske, oppløsning for storfe
2.
KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
VIRKESTOFF :
1 ml inneholder: ivermektin 5 mg
HJELPESTOFF(ER):
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3.
LEGEMIDDELFORM
Påhellingsvæske, oppløsning
4.
KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1
DYREARTER SOM PREPARATET ER BEREGNET TIL (MÅLARTER)
Storfe
4.2
INDIKASJONER, MED ANGIVELSE AV MÅLARTER
Mot endo- og ektoparasitter hos storfe, utenom mjølkekyr.
Gastrointestinale rundormer: Kjønnsmode og 4 larvestadium av
Ostertagia (inkl. inhiberte L
4
),
Haemonchus, Cooperia, Oesophagostomum, kjønnsmodne Strongyloides,
larvale Nematodirus.
Lungeorm: Kjønnsmodne og larvestadier av Dictyocaulus. Brems: Larver
av Hypoderma. Lus:
Linognathus, Damalinia. Skabb: Sarcoptes, Chorioptes.
4.3
KONTRAINDIKASJONER
Preparatet skal kun brukes til påføring på huden. Må ikke gis
oralt eller parenteralt.
Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for
virkestoffet/virkestoffene, eller noen av hjelpestoffene.
4.4
SPESIELLE ADVARSLER FOR DE ENKELTE MÅLARTER
Våte eller skitne dyr eller dyr med dermatoser eller skabblesjoner
ved applikasjonsstedet bør ikke
behandles, fordi disse tilstandene kan redusere effekten av
behandlinga. Dersom dyra blir våte i løpet
av de første 2 timene etter at preparatet er påført, kan dette
redusere effekten. Effekten av behandlinga
mot infeksjoner med _O. ostertagi _eller _D. viviparus _påvirkes ikke
av om dyret er vått.
Vær nøye med å unngå følgende praksis fordi de medfører økt
risiko for resistensutvikling og i verste
fall kan resultere i manglende behandlingseffekt:
- For hyppig, og gjentatt bruk av anthelmintika fra samme klasse over
en lengre periode.
- Underdosering, som kan skyldes undervurdering av kroppsvekt,
feiladministrering av preparatet
eller manglende kalibrering av eventuelt doseringsutstyr .
Mistenkte kliniske tilfeller av resistens mot anthelmintika bør
undersøkes videre ved hjelp av passende
testmetoder (f.eks.
telling av