Land: Norge
Språk: norsk
Kilde: Statens legemiddelverk
Teflubenzuron
Skretting AS
QP53BC03
teflubenzuron
2 g/ kg
Medisinpellet
Sekk fôret med plast 500 kg
C
Markedsført
2000-11-30
PAKNINGSVEDLEGG. . EKTOBANN VET. 2 G/KG ”SKRETTING” MEDISINPELLET TIL FISK. . . 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDFØRINGSTILLATELSE OG TILVIRKER. . Skretting AS Postboks 319. 4001 Stavanger. . 2. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. . Ektobann vet. 2 g/kg ”Skretting” medisinpellet til fisk. . 3. DEKLARASJON AV VIRKESTOFF OG HJELPESTOFFER. . 1 kg inneholder 2 gram av det aktive stoffet teflubenzuron, som er festet til overflaten på vanlig fiskefôrpellet ved hjelp av fiskeolje. . 4. INDIKASJONER. . Mot ikke-kjønnsmodne stadier av lakselus (_Lepeoptheirus salmonis_ K) på laks (_Salmo salar_ L.), og ved vanntemperatur høyere enn 9ºC. . _Klassifisering:_ Teflubenzuron er en kitinhemmer som tilhører stoffgruppen benzoyl urea. . _Virkningsmekanisme:_ Kitinhemmere forstyrrer syntesen av kitin som er en vesentlig bestanddel av eksoskjelettet («skallet») til leddyr som f.eks. krepsdyr. For vekst og utvikling må dyret skifte eksoskjelett. Dersom opptaket av teflubenzuron i målorganismen er tilstrekkelig hva gjelder både konsentrasjon og tidspunkt i forhold til neste skallskifte forventes at det nye skallet ikke vil gi nødvendig beskyttelse for leddyret slik at det dør. Teflubenzuron virker systemisk i målorganismen etter opptak fra tarmen. Lakselus får i seg teflubenzuron når den ernærer seg av fiskens slim, hud og vevsvæsker. Fordi de kjønnsmodne stadier ikke skifter skall flere ganger vil denne type produkter ikke virke på voksen lus. Ingen av teflubenzurons metabolitter er påvist å være aktive kitinsyntesehemmere i fisk. . 5. KONTRAINDIKASJONER. . Preparatet skal ikke benyttes dersom en vesentlig del av populasjonen antas å ha redusert fôropptak som følge av sykdom eller andre årsaker. . Det er ikke gjort forsøk på stamfisk av laks. . 6. BIVIRKNINGER. . Ingen kjente. Mistanke om uønskede effekter eller bivirkninger skal rapporteres til veterinær eller fiskehelsebiolog. . Forsøk med doser på inntil 10 ganger normaldose har ikke gitt uønskede effekter. . 7. DYREARTER SOM PREPARATE Les hele dokumentet
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Ektobann vet. 2g/kg, medisinpellet til fisk «Skretting». 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING VIRKESTOFF: Teflubenzuron 2g/kg. HJELPESTOFFER: For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Medisinpellet til fisk. Sylindrisk pellet med diameter 3, 4.5, 7 og 9 mm identisk i størrelse og form med vanlig fiskefôr. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 DYREARTER SOM PREPARATET ER BEREGNET TIL (MÅLARTER) Atlantisk laks (_Salmo salar _L.). 4.2 INDIKASJONER, MED ANGIVELSE AV MÅLARTER Mot ikke-kjønnsmodne stadier av lakselus (_Lepeoptheirus salmonis _K) på atlantisk laks (_Salmo salar _ L.). Preparat skal kun brukes som del av en total behandlingsstrategi mot lakselus, der også andre kontrolltiltak inngår. 4.3 KONTRAINDIKASJONER Preparatet skal ikke benyttes dersom en vesentlig del av populasjonen antas å ha et redusert fôropptak som følge av sykdom eller andre årsaker. 4.4 SPESIELLE ADVARSLER FOR HVER ENKELT MÅLART Teflubenzuron virker ikke på kjønnsmodne stadier av lakselus. Ved forekomst av kjønnsmodne stadier skal ikke preparatet benyttes som eneste behandling. På grunn av begrenset effekt ved lave temperaturer bør preparatet ikke brukes ved vanntemperaturer lavere enn 9 ̊ C. Vær nøye med å unngå følgende handlemåter fordi de medfører økt risiko for resistensutvikling og i verste fall kan resultere i manglende behandlingseffekt: for hyppig og gjentatt bruk av parasittmidler fra samme klasse over en lengre periode underdosering, som kan skyldes undervurdering av biomasse eller feil bruk av preparatet 4.5 SÆRLIGE FORHOLDSREGLER Særlige forholdsregler ved bruk hos dyr På grunn av miljøegenskapene, se punkt 5.3, anbefales det begrensninger i behandlingshyppigheten og svært restriktiv bruk i perioden for skallskifte hos krepsdyr (minimum i perioden juni – august). På grunn av akkumulering og lang halveringstid i miljøet bør behandling med kitinsyntesehemmere ikke gjentas før tidligst etter 12 uker. Les hele dokumentet