Bupivacaine Baxter 5 mg/ ml

Land: Norge

Språk: norsk

Kilde: Statens legemiddelverk

Aktiv ingrediens:

Bupivakainhydroklorid

Tilgjengelig fra:

Baxter Holding B.V.

ATC-kode:

N01BB01

INN (International Name):

bupivacaine hydrochloride

Dosering :

5 mg/ ml

Legemiddelform:

Injeksjonsvæske, oppløsning

Enheter i pakken:

Hetteglass 5x20 ml

Resept typen:

C

Autorisasjon status:

Markedsført

Autorisasjon dato:

2022-01-15

Informasjon til brukeren

Les avsnitt
Pakningsvedlegg: Informasjon til
brukeren
Bupivacaine Baxter 2,5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
Bupivacaine Baxter 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
bupivakainhydroklorid
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke
dette legemidlet. Det inneholder
informasjon som er viktig for deg.
•
Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det
igjen.
•
Spør lege, apotek eller sykepleier hvis du har flere spørsmål eller
trenger mer informasjon.
•
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger.
Dette gjelder også
bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt
4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
1.
Hva Bupivacaine Baxter er og hva det brukes mot
2.
Hva du må vite før du bruker Bupivacaine Baxter
3.
Hvordan du bruker Bupivacaine Baxter
4.
Mulige bivirkninger
5.
Hvordan du oppbevarer Bupivacaine Baxter
6.
Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Les avsnitt
1. Hva Bupivacaine Baxter er og hva det brukes mot
Bupivacaine Baxter er et lokalanestetikum (bedøvelsesmiddel). Det
tilhører en gruppe legemidler som
kalles lokalanestetika av amid-typen. Det fungerer ved å blokkere
overføring av smertesignaler gjennom
nervene i eller i nærheten av ryggmargen. Det brukes til å bedøve
eller gjøre deler av kroppen fri fra
smerte.
Bupivacaine Baxter kan brukes til å:
•
bedøve deler av kroppen under operasjon hos voksne og ungdom over 12
år
•
lindre akutte smerter hos voksne, spedbarn og barn over 1 år
Det brukes for eksempel under kirurgiske operasjoner og til lindring
av smerter etter en operasjon.
Les avsnitt
2. Hva du må vite før du bruker Bupivacaine Baxter
Bruk ikke Bupivacaine Baxter:
•
dersom du er allergisk overfor bupivakainhydroklorid eller noen av de
andre innholdsstoffene i
dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
•
til å bedøve et område ved å injisere Bupivacaine Baxter i en vene
•
til å produsere epidural anestesi i tilfelle du har:
•
Svært lavt blod

Preparatomtale

1.
LEGEMIDLETS NAVN
Bupivacaine Baxter 2,5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
Bupivacaine Baxter 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
2.
KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Hver ml inneholder 2,5 mg eller 5 mg bupivakainhydroklorid.
Hjelpestoff med kjent effekt:
Hver ml oppløsning inneholder 3,15 mg natrium.
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3.
LEGEMIDDELFORM
Injeksjonsvæske, oppløsning.
Klar, fargeløs, vandig oppløsning.
4.
KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1
INDIKASJONER
• Kirurgisk anestesi hos voksne og ungdom over 12 år
• Akutt smertebehandling hos voksne, spedbarn og barn over 1 år
Infiltrasjonsanestesi når lang virkningstid er nødvendig, for
eksempel for postoperativ smerte.
Ledningsanestesi med lang varighet eller epiduralanestesi i tilfeller
der tilsetning av adrenalin er
kontraindisert og kraftig muskelavslapning ikke er ønskelig.
4.2
DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE
Dosering
Bupivacaine Baxter bør bare brukes av leger med erfaring i regional
anestesi eller under hans eller
hennes tilsyn. Den laveste dosen som gir effektiv anestesi bør
brukes.
For å unngå intravaskulær injeksjon bør aspirasjon gjentas før og
under administrasjon av hoveddosen
som skal injiseres langsomt eller i oppdelte doser i en mengde på
25-50 mg/min under nøye
observasjon av pasientens vitale funksjoner og under verbal kontakt.
Når en epidural dose skal injiseres, anbefales en foregående
testdose på 3-5 ml bupivakain
inneholdende adrenalin (epinefrin). Utilsiktet intravaskulær
injeksjon kan ytre seg ved en forbigående
pulsøkning, og utilsiktet intratekal injeksjon ved tegn på spinal
blokade. Hvis toksiske symptomer
oppstår, skal injeksjonen avbrytes umiddelbart.
Dosen varierer og er avhengig av det området som skal bedøves,
vaskulariteten av vevet, ønsket antall
bedøvede segment, individuell toleranse og anvendt anestesiteknikk.
Når langvarig blokade benyttes, enten ved kontinuerlig infusjon eller
gjentatt bolusadministrasjon, må
risikoen for å komme opp i toksisk plasmakonsentr