Morfin 10 mg/ ml

Valsts: Norvēģija

Valoda: norvēģu

Klimata pārmaiņas: Statens legemiddelverk

Aktīvā sastāvdaļa:

Morfinhydroklorid

Pieejams no:

Orifarm Healthcare A/S

ATĶ kods:

N02AA01

SNN (starptautisko nepatentēto nosaukumu):

morphine hydrochloride

Deva:

10 mg/ ml

Zāļu forma:

Injeksjonsvæske, oppløsning

Vienības iepakojumā:

Ampulle av plast 10x1 ml

Receptes veids:

A

Autorizācija statuss:

Markedsført

Autorizācija datums:

2001-01-01

Lietošanas instrukcija

Les avsnitt
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL
PASIENTEN
MORFIN 10 MG/ML INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING
MORFINHYDROKLORID
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke
dette legemidlet. Det inneholder
informasjon som er viktig for deg.
•
Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det
igjen.
•
Spør lege eller apotek hvis du har flere spørsmål eller trenger mer
informasjon.
•
Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til
andre. Det kan skade dem, selv om
de har symptomer på sykdom som ligner dine.
•
Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger. Dette
gjelder også bivirkninger som
ikke er nevnt i pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
1.
Hva Morfin er og hva det brukes mot
2.
Hva du må vite før du bruker Morfin
3.
Hvordan du bruker Morfin
4.
Mulige bivirkninger
5.
Hvordan du oppbevarer Morfin
6.
Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Les avsnitt
1. Hva Morfin er og hva det brukes mot
Morfin er et opiat, med smertestillende effekt. Morfinhydroklorid
virker hovedsakelig på
sentralnervesystemet. Hosterefleksen hemmes ved bruk av
morfinhydroklorid.
Les avsnitt
2. Hva du må vite før du bruker Morfin
Toleranse, avhengighet og misbruk
Dette legemidlet inneholder morfin, som er et opioid legemiddel.
Gjentatt bruk av opioider kan føre til at legemidlet er mindre
effektivt (du blir vant med det, kjent som
toleranse). Gjentatt bruk av Morfin kan også føre til avhengighet og
misbruk, noe som kan føre til
livstruende overdosering. Risikoen for disse bivirkningene kan øke
med en høyere dose og lengre
bruksvarighet.
Avhengighet kan gjøre at du føler at du ikke lenger har kontroll
over hvor mye legemiddel du trenger, og
hvor ofte du trenger å bruke det.
Risikoen for å bli avhengig varierer fra person til person. Du kan ha
en større risiko for å bli Avhengig av
Morfin dersom
•
du eller noen i familien noensinne har misbrukt eller vært avhengig
av alkohol, reseptbelagte
l

Produkta apraksts

1
1.
LEGEMIDLETS NAVN
Morfin 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
2.
KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1 ml injeksjonsvæske, oppløsning inneholder 10 mg morfinhydroklorid.
Hjelpestoff med kjent effekt: Hver plastampulle inneholder 0,25 mg
natriummetabisulfitt og 6,5 mg
natriumklorid.
_ _
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1
3.
LEGEMIDDELFORM
Injeksjonsvæske, oppløsning
4.
KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1
INDIKASJON
Sterke smerter.
4.2
DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE
Doseringen justeres individuelt på grunnlag av effekt og
bivirkninger.
Det ses betydelig variasjon både i dosebehov og respons hos
pasienter.
_ _
_VOKSNE: 10 MG/ML _
Intramuskulært, subkutant: Vanlig enkeltdose 5-15 mg. Langsomt
intravenøst:
5-10 mg. Kan om nødvendig gjentas med 4-5 timers intervall inntil 6
ganger i døgnet.
_Eldre _
Eldre bør behandles med en lavere startdose og deretter titreres
individuelt til den ønskede terapeutiske
respons (se pkt. 4.4 og pkt. 5.2).
_Nedsatt leverfunksjon _
Forsiktighet bør utvises og startdosen bør reduseres hos pasienter
med nedsatt leverfunksjon (se pkt.
4.4 og pkt. 5.2).
_Nedsatt nyrefunksjon _
Forsiktighet bør utvises og dosen reduseres hos pasienter med kronisk
nyresvikt (se pkt. 4.4 og pkt
5.2).
Behandlingsmål og seponering
Før behandlingen med Morfin startes, bør det avtales en
behandlingsstrategi som omfatter
behandlingslengde og behandlingsmål, og en plan for avslutning av
behandlingen. Dette bør gjøres
sammen med pasienten, i samsvar med retningslinjer for
smertehåndtering. I løpet av behandlingen
bør det være hyppig kontakt mellom legen og pasienten for å
evaluere behovet for vedvarende
behandling, vurdere seponering og justere doseringene ved behov. Når
en pasient ikke lenger trenger
behandling med Morfin, er det tilrådelig å trappe ned dosen gradvis
for å unngå abstinenssymptomer.
Ved utilstrekkelig smertekontroll bør muligheten for hyperalgesi,
toleranse og progresjon av
underliggende sykdom overveies (se pkt. 4.4).
2
Behandlingslengde
Morfin bør